Annonser
For flere tiår siden var det å snakke om mental helse synonymt med vitser for mange. I dag erkjenner alle viktigheten av å innta sunnere og mer balanserte vaner for å få hodet på rett plass.
Det er mange grunner: stress hjemme og på jobb, lite eller ingen tid til fritid, økonomiske eller helsemessige problemer, plutselige endringer osv. I mange tilfeller hjemsøker flere av disse grunnene individet samtidig, noe som gjør alt mye mer komplisert.
Denne artikkelen ønsker å snakke med deg om hjernens helse. Hvordan har du tatt vare på deg selv i all denne tiden? Har du noen gang stoppet opp for å tenke over hva som utløser dine emosjonelle følelser? Hvordan kan vi få dem til å sove på en akseptabel måte, og dermed leve livet uten å fortvile over morgendagen?
Det finnes åpenbart ikke noe åpenbart, enkelt svar på dette spørsmålet. Noen vaner kan imidlertid raskt føre til positive endringer; andre kan kanskje bare oppnås på mellomlang eller lang sikt. Det spiller ingen rolle: så lenge du er villig til å ta det første skrittet, vil alt ordne seg!
Tips for å holde den mentale helsen din intakt
For mange er det å ta vare på mental og atferdsmessig helse en «utopi» eller en «luksus»: det viser seg at de fleste tipsene i denne teksten er helt gratis og ikke tar mer enn noen få minutter av dagen din!
Annonser
Ta deg noen minutter til å lese den nøye, men uten noe personlig press. Slapp av og nyt turen:
Hold deg unna stressende hendelser
Hvis mulig, begynn å kutte ut visse ting fra livet ditt som fungerer som negative emosjonelle triggere. Visse «vennskap» som ikke fører noe sted, forhold som trekker mer fra enn de legger til, og fungerer analogt med slaveri er bare noen få eksempler.
Dette er et arrangement for refleksjon og diagnose. Å forstå alt som er skadelig for deg, hva som kan eller ikke kan kastes eller minimeres for å redusere fremtidig skade på din mentale helse, er ikke en jobb som kan gjøres over natten, men den bør startes så snart som mulig.
Annonser
Sett deg sunne mål
Frustrasjon gir næring til stress, som kan forårsake alvorlige problemer for din mentale helse. Mange lider på grunn av forventningene de har til andre og til seg selv – og dette er faktisk veldig farlig!
Hva med å heller ta en notatbok og begynne å skrive ned målene dine for fremtiden? Det kan virke som en dum eller uviktig oppgave, men det er en flott øvelse i logisk resonnering og organisering.
Gjør fysiske øvelser
Fysiske aktiviteter er en skikkelig diett for sinnet. De frigjør endorfiner, det berømte feel-good-hormonet. Personer med angstlidelser eller depresjon kan ha stor nytte av å gå, løpe, styrketrening og mange andre idretter: det gjør det mye enklere å håndtere den lange behandlingen!
Dette er en av de viktigste medisinske anbefalingene for personer som lider av komorbiditetene nevnt ovenfor. Hvis du ikke har begynt ennå, finn frem joggeskoene dine bakerst i skapet, ta på deg noen komfortable klær og kjenn på solens varme!
Før du utfører noen form for fysisk aktivitet, husk å konsultere legen din og ta en fullstendig sjekk. Du vet aldri om noe vondt lurer!
Ta vare på kostholdet ditt
Å spise sunt er mye viktigere enn du kanskje tror. Tross alt, for at hjernen din skal fungere ordentlig, trenger kroppen din å få alle de daglige vitaminene og næringsstoffene som passer for din alder, størrelse og vekt.
Visste du at dårlig ernæring kan forårsake fedme, samt påvirke hjertet, leveren, nyrene, leddene og reproduksjonssystemet? Som du kanskje forventer, påvirker disse problemene direkte prestasjonene dine på jobb og i ditt personlige liv også.
Fisk, fjærkre, havre, sesamfrø, kikerter, mandler, solsikke- og gresskarkjerner og peanøtter er bare noen få eksempler på matvarer som frigjør endorfiner, dopamin og oksytocin – tre hormoner som forbedrer humøret ditt og gir deg en klar følelse i hodet.
Det kan være lurt å bestille time hos en ernæringsfysiolog og lage et sunt kosthold som er skreddersydd for deg. I starten kan det være litt vanskelig å tilpasse seg nye vaner: vær motstandsdyktig! Utholdenhet er en del av prosessen.

Mediter
Studier viser at meditasjon hjelper (mye!) med å opprettholde god mental helse. Du trenger ikke å følge noen religion for å gjøre dette: bare sett av noen minutter om dagen i timeplanen din til aktiviteten. Det kan være ved leggetid eller i arbeidspausen – det viktigste er å opprettholde en daglig rutine.
Det finnes flere apper for guidet meditasjon og mindfulness, som for eksempel Headspace (tilgjengelig for Android og iOS), som kan hjelpe deg med å ta dine første skritt i dette nye universet. Dette er imidlertid en betalt tjeneste. Hvis du foretrekker noe gratis, er det greit. Det finnes massevis av flotte veiledninger å se på på YouTube og diverse andre plattformer.
Et gyllent forslag for bedre meditasjon: prøv å lytte til hvit støy under prosessen. Dette er lyder på spesifikke frekvenser som hjelper deg å slappe av og konsentrere deg i øyeblikk med introspeksjon.
Prøv yoga
Yoga ble født for omtrent 5000 år siden i India som en åndelig disiplin. I dag brukes aktiviteten av mennesker fra alle trosretninger for å forbedre den fysiske formen og selvfølgelig sørge for at den mentale helsen opprettholdes.
Å jobbe med kropp, sinn og ånd samtidig er en ekstremt givende oppgave, spesielt på lang sikt. Det finnes tusenvis av gratis veiledninger på internett om både yoga og mindfulness, i tillegg til spesialiserte kurs og apper.
Lær å si «nei»
Mange lider i stillhet fordi de ikke klarer å si «nei». Det er mange dårlige aktører som utnytter dette og prøver å trekke ut hver siste dråpe av dine vitale krefter. Ikke la dette skje med deg!
Å lære å si «nei» er ekstremt befriende. Vis verden på en rolig, høflig og vennlig måte at du har grenser, og at de ikke er til forhandlinger. Å leve på kanten er en forferdelig idé for den mentale helsen din.
Søk profesjonell hjelp
Hvis du tror du lider av en emosjonell lidelse, sørg for å søke psykiske helsetjenester og konsultere en psykiater, terapeut eller psykolog.
Det er åpenbart at mesteparten av arbeidet med å lege livets sår er opp til deg. I noen tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å starte behandlinger, som ergoterapi eller medisiner, som en siste utvei.
Det er ingen skam å be om hjelp. Å vite at du trenger å forbedre deg og å erkjenne dine mangler og begrensninger representerer halve prosessen.